Taipei 101 er sannsynligvis den teknologisk mest avanserte skyskraperen som noen gang er blitt konstruert. Bygningen har fiberoptiske kabler og satellitt-tilkobling til Internett, noe som muliggjør hastigheter opp mot 1 gigabyte pr. sekund. I toppseksjonen henger en gigantisk kule på 660 tonn, som skal bidra til å dempe bygningens pendling ved sterk vind og jordskjelv.
Totalt bygningsareal er 420 000 m²; 240 000 m² kontorplass, 77 500 m² for butikker og 73 000 m² for parkeringsplasser. Det er til sammen 34 heiser. Bygningen har et underjordisk parkeringsanlegg med plass til 1 800 biler og 2 000 scooterer. Verdens to raskeste heiser er montert her. De har en topphastighet på 17 meter pr. sekund, noe som tilsvarer 63 km/t, slik at det tar under 39 sekunder å gjøre unna 84 etasjer. Heisene har atmosfærisk trykkreguleringssystemer for å hindre ubehag (trykk i ører/hode)) for passasjerene. En liten tur og en kikk på tablåinformasjonen gir en liten pekepinn på hva vi snakker om. Bli med ved å klikke på lenken her.
Lacerda Lacerda heter denne heisen i Salvador, Brasil, som er en ganske spesiell arkitektonisk konstruksjon. Den transporterer innbyggerne fra et nivå i byen til det neste, og tilbyr samtidig utmerket utsikt til havnen og havet. Lacerda ble innviet i 1873 og fungerte som modell for Santa Justa-heisen i Lisboa, som åpnet i 1902. Lacerda heisen ble bygd om til elektrisk drift i 1907 og senere utvidet og ombygd i 1930. Dens "bro" fra heistårnet befinner seg 72 m over gateplan. Cirka 28.000 mennesker benytter denne heisen hver dag. En liten helikoptertripp viser hvordan heisene knytter de 2 platåene i byen sammen. Klikk på lenken her.
Hammetschwand Hammetschwand-heisen er den høyeste utvendige heisen i Europa, og befinner seg i Sveits. Den forbinder en fjellvei med utsiktspunktet Hammetschwand på Bürgenstock-platået, med utsikt over Lucerne-sjøen. Den tar passasjerene opp 153 meter over bakken på mindre enn et minutt.
I sin tid hadde den en hastighet på en meter per sekund og man kunne nyte reisen i nesten tre minutter. Heisen var laget av tre, utstyrt med en sink ark og kunne bære åtte passasjerer. Under oppgraderingen i 1935 ble hastigheten økt til 2,7 meter per sekund og heisstolen ble erstattet med en ny i lettmetall konstruksjon. Den ble da ikke bare den høyeste offentlige eksiterende heis i Europa, men også den raskeste heis i verden. Heisen er omkranset av et metallgitter-tårn med et areal på 2 × 2 meter, er 118 meter høy og ligger på en 44 meter høy steinformasjon. Heisens inngang, maskinrommet og de første 14 meter går inne ifjellet, mens resterende reise gir full utsikt over Lake of Lucerne. Hele turen varer i cirka 50 sekunder. På toppen ligger Hammetschwand (1132 moh),med en fantastisk utsikt over Lucerne-sjøen og Alpene. En presentasjon av anlegget får du ved å følge lenken her.
Eiffeltårnet Her er det spesialbygde heiser som bærer besøkende til og fra første og andre nivå av Eiffeltårnet.
Heisene er konstruert for å kunne forflytte seg oppover og nedover i to forskjellige vinkler for å matche vinkelendringen i tårnets ben (vinkelen under det første nivået av tårnet er litt forskjellig fra vinkelen over første nivå). Det er heiser i alle fire ben av tårnet. Tre av bena har heiser som bærer vanlige besøkende; det fjerde benet (den sørlige pilaren) har en liten, privat heis som tar folk direkte til og fra restaurant Fancy Jules Verne på andre nivå av tårnet. Heisene er ikke helt identiske, men de er alle store, dobbeldekkede heiser. På en gitt dag vil en til tre heiser være i drift, avhengig av antall besøkende. Heisen du ser her er i den østlige søylen i tårnet. Fra nivå to går det en mindre heis vertikalt og sentralt plassert helt til topps i tårnet. Bli med på en tur fra bakkenivå og helt til topps med heisene ved å klikke lenken her.
Paternosterheis Paternosterheis er en heis med flere heisestoler som henger i en kjedeformasjon. Den har to påstigningsmuligheter i hver etasje - en side går ned, den andre går opp. Heisstolene snur i topp og bunn av sjakten. Om man går inn i en av heisstolene som går opp eller ned og ikke hopper av i øverste/nederste etasje, fører dette bare til at man blir med innom maskinrommet en tur før man starter ferden nedover i etasjene igjen. Man stiger på og av mens heisstolene passerer i fart. (Se prinsippskissen) Ullevål universitetssykehus og gamle Rikshospitalet hadde paternosterheis frem til for noen få år siden. Paternosterheis var det også i Akersgata 51 (Aftenpostens gamle lokaler) og i Handels og Sjøfartstidende. Paternosterheisen i Landbrukets hus i Schweigaards gate 34 C, er den eneste som fortsatt er i bruk i Norge. Ved å følge linken her kan du se heisen i bruk i Landbrukets hus.
Oslos eldste heis Heiser ble anmeldelsespliktig ved kongelig res. av 8. juli 1896. Oslo Heiskontroll startet opp senere samme år. De første heisene var "hydrauliske" - drevet med vann under trykk. Den første heisen godkjent i Kristiania var i apoteket Eckell på Torvet 4 (nå Karl Johans gate 13). I 1897 ble den første norske elektrisk drevne heisen laget. Sikring mot at heisen faller ned om kablene den henger i ryker, ble oppfunnet i 1853. Regnes som det største grepet som har skjedd i heisens historie. Først da denne sikringen kom, ble det vanlig å ha heis over flere enn fire etasjer. I dag har alle heiser i Norge og verden forøvrig en slik sikkerhet. Heiser kan altså ikke falle ned. I 1910 var det ca. 500 heiser registrert i Heiskontrollens journaler. I dag er det registrert ca. 8700. Oslos eldste heis i drift er fra 1898 og finnes i Stortorvet 5. Den er blitt brukt i en rekke filmer, for å vise en gitt tidsepoke. Kilder; Aftenposten, Guiness book of records, Elevator World, Din Side, Youtube.