Nyheter

Heistilskuddet er utøket fra 5 mill. til 10 mill. NOK i statsbudsjett 2012. Tilskuddet kan benyttes til utredning og prosjektering av mulighet for heis og investering i heis (inntil 50%) i eksisterende boligbygg. Bl.a Norsk Handikapforbund har arbeidet for å få etablert denne ordningen, da de ser på denne som et godt virkemiddel for økt tilgjengelighet til flere boliger.

De 10 millionene som er avsatt rekker imidlertid ikke veldig langt, da heiskostnaden vil utgjøre fra 350 000 til 500 000 alene. De bygningsmessige kostnader utgjør som regel fra 50% til 70% av den totale kostnad, da man ofte må gjøre tilpasninger tilknyttet inngangspartier etc i tillegg. 

Husbanken er de som utsteder tilskuddet, men svært få er kjent med denne ordningen, derfor har mangelen på midler til nå betydd lite. Det er derfor viktig at ordningen og ordningens mening i ennå større grad når ut til aktuelle velforeninger, borettslag og ulike boligsameier. Samtidig bør det offentlige ta en mer proaktiv rolle knyttet til kartlegging av kostnadsbesparelser i helsesektoren rent lokalt ved hjelp av etterinstallering av heis.

En god sammenligningskommune vil kunne være Hamar. Hamar har landets største tetthet av etterinstallerte heiser og her kan man finne tall for hvor mange omsorgs- og sykehjemsplasser som er spart ved at passienten kan bo hjemme i leilighet med ettermontert heis.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen videre å øke bevilgningen til tilpasning av den enkeltes bolig med 23 mill. kroner slik at flere kan bli boende i eget hjem. Det er vel og bra, men skal eldre i framtiden kunne bli boende hjemme, eller yngre bevegelseshemmede få flere boliger å velge mellom, må politikerne forstå at det er behov for å satse langt mer offensivt på tilpasninger og tilgjengelighet i den eksisterende boligmassen.

Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen utgangen av 2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Siden innføringen av denne tilskuddsordningen i 2008 til utgangen av august 2010 har Husbanken gitt tilsagn om tilskudd til 3 469 boenheter, herunder 1359 omsorgsboliger og 2 110 sykehjemsplasser. I statsbudsjettet for 2011 ble det lagt opp til 222 mill. kroner og for 2012 tilsvarende 120 mill. til bygging av 2000+1500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Her kunne noen av midlenen vært øremerket en utvidet tilskuddsramme til ettermontasje av heis og boligtilpassning i eldre boligblokker. Om kommunene gjennom en kartlegging finner at veldig mange eldre bor i blokk uten heis, ja da burde det for kommunens vedkommende være av større interesse å søke om tilskudd for etterinstallering av heis for ulike områder, fremfor å bruke større ressurser på sykehjem og omsorgsboliger som også vil kreve et vedlikeholdsbudsjett i årene fremover. Ved etterinstallering av heis åpner man samtidig disse boenheter for yngre bevegelseshemmede som er på boligjakt og ikke har alt for mye å velge i.

Norges Boligbyggelag har jobbet for å få inn flere heiser i eldre blokker i 20 år uten at dette har gitt nevneverdige resultater. Alle har ikke like stor nytte av heisen, derfor er det bortimot umulig for beboerne selv å bli enige om å etterinstallere heis. Dette da det også blir diskusjoner rundt felleskostnader og den økte husleien som noen føler urettferdig. Det er følgelig påtrengende med et betydelig større offentlig engasjement – inkludert penger og større ansvar for gjennomføringen.

I følge SSBs nasjonale framskrivninger vil antall eldre mellom 67 og 79 år og gruppen over 90 år øke med om lag 30% i perioden 2006 til 2015, samtidig som gruppen mellom 80 og 89 år reduseres med om lag 10%.

I Omsorgsmeldingen av 2007 antydes det et behov for om lag 60 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger fram til 2030. Et jevnt utbyggingsnivå de nærmeste 20 årene innebærer 3000 plasser og boenheter pr. år. Behovsanslaget omfatter både eldre og yngre personer med behov for heldøgns omsorgstjenester.

Med andre ord vil det bli en markant økning i befolkningen av mennesker med noe- eller sterkt redusert bevegelighet. Løsninger er derfor påtrengende å komme frem til og vil tilta ytterligere de kommende år. I et samfunnsmessig perspektiv vil etterinstallering av heis være en vinn-vinn-situasjon for så vel den enkelte, som kan bo lenger hjemme i egen bolig, og rent samfunnsmessig gjennom reduserte utgifter til omsorgsboliger og sykehjem.

Når kostnader for (beste praksis) pr. år rundt en sykehjemsplass tilsvare kr. 630 000,- videre en omsorgsbolig utgjør kr. 400 000,- og hjemmesykepleie m/praktisk bistand tilsvarer kr. 152 000,- burde dette tilsi at insatsen rundt kartlegging av gevinster ved etterinnstallering av heis bør opptrappes betydelig.

Tilskudd og bedrede ordninger for etterinstallering av heis i gammel bebyggelse gir samtidig en gevinst rent forvaltnings, drift og vedlikeholdsmessig for det offentlige. Kostnader knyttet til FDV for sykehjem og omsorgsbolig utgjør ca. kr. 1500,- pr. kvm pr. år. Kan man redusere antall offentlige plasser vil denne kostnaden også redusereres, all den tid passienten bor hjemme. Her vil jo bofelleskapet bære alle FDV-kostnader.

Kilder; Norske Boligbyggelag, Norges Handikapforbund, Statistisk Sentralbyrå, Regjeringen, NHO Service.