En 4500-kilo tung heismaskin som var et viktig ledd i skytteltrafikk av hundrevis av mennesker pr. dag i World Trade Center vil være en del av det nasjonale 11. september-museets permanente utstilling når den åpner i 2013.
Utstillingen vil også fortelle historien om John Menville, som kom til World Trade Center i 1969 for å installere heiser og ble værende der i 32 år for å vedlikeholde dem.
Den 9 / 11, brukte tusenvis av mennesker, inkludert Menville, heisene under evakueringen av bygget. Da det første flyet traff bygningen, var Menville’s første umiddelbare tanke hvor lang tid det ville ta å reparere heisene.
"Det var aldri, aldri i mine tanker at bygningene ville kollapse – aldri noensinne," utalte Menville i et telefonintervju. "Hvis tårnene fortsatt var der, ville jeg fortsatt vært der."
Når Menville, nå 65, var med å installere denne massive motoren, betegnelse 339 maskin, var disse de første i Nord-Amerika og de største i verden. Det eneste stedet de hadde vært brukt før, var i sørafrikanske diamantgruver.
"Det var en meget kraftig maskin," kunne Menville fortelle. "Når vi fikk installert de og satt de i drift, ble de av de beste heismaskiner noensinne."
Etter installasjon av heisene, fikk Menville og hans kolleger fra Otis Elevator Company test-kjøre disse, noe som ga en følelse av å fly opp og ned gjennom bygningen med en fart i underkant av 500 meter per minutt.
"De var så raske, og de var så store," fortalte Menville. "Normale heiser med denne hastigheten hadde en kapasitet på 1600 kilo, men disse hadde en nyttelast 4500 kilo og var raskere enn noe annet vi noensinne hadde montert. "
Nesten 40 år etter installasjonen, fikk Menville observere de samme motorene brent og i stykker da han besøkte Hangar 17 på JFK flyplassen, hvor gjenstander fra sammenbruddet av Twin Towers er lagret. Å se de ødelagte motorene var nedslående, sa han, men han er glad for at oppryddingsarbeidene har reddet cirka 15 av dem fra åstedet og at besøkende til museet vil få se en av dem.
"Det vil være fint for museums-besøkende å få vite noe om teknologien som flyttet folk rundt i bygget og hva som skulle til for å forflytte dem," sa Menville.
Heismaskinen blir plassert ved det avdekkede grunnfjellet i museet, i en diger korridor oversådd med andre store gjenstander, som vridd stål og knuste utrykningskjøretøy. Besøkende vil passere gjennom galleriet på vei til den primære utstillingen, der de vil se historien om 9 / 11 fortalt gjennom øynene til personer som opplevde det.
Størrelsen på gjenstander i hallen vil gi besøkende en følelse av det massive omfanget av tårnene, sier Jan Ramirez, administrerende kurator for museet.
"Ved å møte disse gjenstander og se på tilstanden til disse ulike relikvier av World Trade Center, vil folk begynne å gjøre seg tanker: Hvis dette er hva som skjedde med de 110 etasjes - og over 400 meter høye - bygninger, hva skjedde med menneskene her da?" sier Ramirez.
Motoren er ikke så forvridd som noen av de andre gjenstandene i museet, men eksteriøret er rustnet og har brannskader, og sprikende ledninger som står ut fra ulike sider. Ramirez har ikke vært i stand til å finne et serienummer, slik at hun kan bestemme hvor motoren kom fra, men maskinen er sannsynligvis fra det nordre tårn, tårnet som kollapset sist.
Motoren er en av 20 maskiner plassert i hvert tårn og som drev personheisene designet for å få folk raskt fra bakken opp til sky-lobbyen hvor den videre fordelingen av personell fant sted. Maskinene var montert i klynger i maskinrom i nærheten av noen av lobbyene.
Maskinrommet nær 78. etasje i det sydlige tårnet reddet sannsynligvis mange liv den 9 / 11, sa Ramirez. Når flyet pløyde inn i tårnet, kilte det seg fast i maskinrommet, ute av stand til å trenge gjennom alt tett, tung utstyr laget av stål, jern, kobber og glassfiber. Fordi heismotorene stoppet flyet fra å trenge lenger inn i bygningen, ble et trappehus holdt intakt, slik at folk kunne evakuere, sa Ramirez. Flyet som rammet det nordre tårnet, derimot, traff slik at det sperret av alle trapper.
Motoren som vil inngå i museet er ikke noe en gjennomsnittlig arbeider i tårnene noensinne har sett, sa Joe Daniels, president av museets stiftelse. Den 9 / 11, for første gang siden tårnene ble bygget, ble plutselig alle mekaniske detaljer avkledd og lagt i en forkrøplet haug på bakken.
"Dette avskaler og viser virkelig bygningene og ødeleggelsene den 9 / 11," sa Daniels om bl.a heismaskinen. "Det viser hva bygningene besto av og hva som inngikk i dem."
Daniels påpekte at mekanisk utstyr igjen er i fokus på en mer positiv måte knyttet til World Trade Center-tomten, nå som to av de nye tårnene stiger til værs.
Menville var i Trade Center både under 1993- bombingen og senere den 9 / 11. I 1993 hjalp han politiet med å evakuere folk ned trappen når heisene stanset. Så tilbrakte han resten av dagen med manuelt å nød-senke hver av de stansede heisen til nærmeste etasje for å frigjøre folk innestengt i disse. De neste seks månedene, jobbet Menville 12 timer i døgnet, syv dager i uken, for å reparere skader på heisene.
Den 9 / 11, var Menville i søndre tårn da det første flyet traff. Han evakuert og hastet til en venns butikk i Seaport for å bruke telefonen der. Deretter dro han tilbake til tårnet for å hjelpe. Da søndre tårn begynte å kollapse, sto han ute på Church Street.
"Vi gjorde oss ingen tanker - vi bare snudde oss og løp," sa Menville.
Menville jobbet dengang for ACE Heis, som tok over servicen for Otis i 1994. Alle ACE-ansatte kom seg ut i live, sa han.
Menville fortsatte å arbeide for ACE i New Jersey etter 9 / 11, så returnerte han til Otis i 2002. I slutten av april, rundt hans 66. fødselsdag, vil Menville fratre sin stilling i Otis og åpne en konsulentvirksomhet. Han planlegger å returnere til Trade Center-tomten for å se heismaskinen når museet åpner.
Ramirez bemerket at motoren utgjør en viktig brikke i historien om World Trade Center’s vertikale «by».
"Uten Otis Heis ville World Trade Center forblitt en umulighet," uttalte Ramirez.
WTC nordre tårn (WTC I) var verdens høyeste skyskraper med 417 m da det åpnet i 1972. På toppen sto en antenne som økte totalhøyden til 521 meter. Søndre tårn (WTC II) var 415 m, og sto ferdig i 1973. Tvillingtårnene raget 110 etasjer over asfalten på nedre Manhattan og hvert av dem inneholdt 350 000 kvadratmeter kontorplass for en rekke handels- og finansinstitusjoner. Omtrent 50 000 personer arbeidet til daglig i tårnene. Bygningen var så stor at den hadde sitt eget postnummer (10048).
WTC ble tegnet av den amerikanske arkitekten Minoru Yamasaki sammen med Antonio Brittiochi.
På stedet der tårnene stod bygges det et nytt skyskraperkompleks, delvis utformet av den jødisk/polsk amerikanske arkitekten Daniel Libeskind. Det norske arkitektkontoret Snøhetta har vunnet konkurransen om å bygge et kultursenter, Freedom Cultural Center, som blir en del av det nye World Trade Center Kilde; Wikipedia