Nyheter

I august 2003 ble NS-EN 81-28, en ny europeisk standard antatt i Norge. Denne standarden gjelder for alle nye heisinstallasjoner etter 2003 og omfatter i sin helhet krav til heisalarmer og toveis kommunikasjon på en løfteinnretning for persontransport etter heisdirektivet.

Årsaken til at denne standarden kom, var at de gamle krav i NS EN 81-1/2 ikke tilstrekkelig sikret brukerens mulighet til å få hjelp. Mye rart ble installert frem til det nye regelverket kom og mange heistelefoner var i tillegg svært enkle i sin oppbygging og virket ikke når det var behov for å bruke dem. Dessuten var det lite brukervennlige for samfunnsborgere med nedsatte funksjonsevner.

De nye kravene ivaretar definitivt sikkerheten dersom standarden følges knyttet til valg av riktig løsning, riktig installering og er koblet mot et riktig og godkjent alarmmottak. Heisalarmer som i dag monteres skal fungere slik at når en alarm aktiviseres, skal alarmmottaket kunne identifisere hvilken heis det gjelder og hvor denne er plassert. Dette sikres gjennom at telefon identifiserer seg selv via et protokollsignal som angir adressen og det spiller derfor ingen rolle om personer i nød ikke har stemmens kraft, snakker et fremmed språk, eller om mikrofon/høytaler er slått ut/ikke fungerer godt nok. (§ 4.1.6)

Tidligere ble alarmtelefoner testet ved servicebesøk eller ved periodiske besøk av heiskontrollen. Dette kunne medføre at de gikk måneder - opp til et år - før alarm ble testet. I dag må imidlertid alarmen testes minimum hver tredje dag (§ 4.2.1) noe som gjøres gjennom automatiske elektroniske testsignaler fra alarmtelefon til alarmmottak. Mange velger å programmere intervalet av testalarmer til å gjelde daglig. Dersom mottaket ikke mottar forventet signal gis det melding om at heisalarm har en defekt og ansvarlig servicefirma varsles.

I heisstoler av i dag skal det også være et pictogram (bilde m/bakgrunnsbelysning) som indikerer at alarmen er aktivisert. Et gult pictogram skal lyse og indikere at alarmen ringer opp vaktsentral, et grønt skal indikere at samtale nå er koblett opp og du kan kommunisere. Pictogrammet skal ivareta at hørselshemmede skal kunne være oppdatert på heisalarmens status. (§ 4.1.4)

Heisalarmen skal være i aktivert tilstand helt til person i nød er evakuert. Avsluttning eller tilbakestilling av alarm skal ikke kunne utføres av personer i nød, men utføres av montør eller ansvarlig person for gjennomføring av evakueringen. dette for å sikre viten om at hjelp har vært på stedet og alarm trygt kan avsluttes. (§ 4.1.2)

Ved et eventuelt strømavbrudd skal heisalarmen minimum fungere i en time. Batteribackup skal være automatisk overvåket og det skal sendes en alarm til mottaket dersom tilstanden til batteriet begyner å bli så dårlig at kravet ikke kan imøtekommes. Ofte fungerer alarmen mye lengre en minstekravet. (§ 4.1.3)

Det skal være mulig å holde de nødstilte orientert om situasjonen og informere dem om eventuelle forsinkelser. Enten gjennom en åpne linje, eller ved at man kan ringe opp heisstolen og aktivisere toveiskommunikasjon med de nødstilte igjen. (§ 5.3) Samtidig skal falske alarmer kunne filtreres vekk, dersom heisen står i etasjen og dører kan åpnes. Ved slike situasjoner skal alarmer ikke kunne aktiviseres. (§ 4.1.5)

Dersom maskinrommet ikke er direkte tilknyttet heissjakten skal det finnes intercom mellom maskinrom og heis. Samtidig skal det forekomme taleenheter i heisgropen og på heistaket  slik at også servicemontører skal kunne nyttiggjøre seg av heisalarm og alarmmottaket dersom de blir stengt inne i sjakten.

Samtidig stilles det en rekke krav til alarmmottak for å sikre at ikke bare utstyr på heisen ivaretas, men at hele verdikjeden er sikret til brukerens beste. ( Annex B i standarden)

Det skulle vel da se ut som om brukeren på alle måter er sikret, noe som i stor grad er korrekt. Imidlertid betinger dette noen flere faktorer som ligger på den menneskelige siden.

1. Det hender det er behov for å bytte heisalarmer som er defekt, eller det ønskes ettermontert heisalarmer i gamle heiser. Det er da viktig at eier av heisen (som er ansvarlig for produktets tilstand til enhver tid) benytter seg av kvalifiserte firma til å utføre arbeidene. Etter hovedbryter på heisen er det kun godkjent installatør for heis som har lov til å gå inn og utføre arbeider av noen art. Kontakt derfor et godkjent heisfirma for å sikre at alt blir utført korrekt i henhold til gjeldene lovverk og at brukerene trygt kan bruke hjelpemiddelet. Vedlagt en link som viser hva som kan skje dersom kompetansenivå knyttet til heis ikke strekker til. Klippet nødlys i heisstolen

2. Heiseier er den som velger hvilket mottak alarmen skal gå mot. Det er viktig at heiseier er oppmerksom på gjeldende krav til funksjoner for en heisalarm, slik at man sikrer at mottaket faktisk kan motta og håndtere alle signaler på en kvalifisert måte. Alarmenhetene sender ut de pålagte signaler, men det er til liten nytte dersom mottaket ikke tar imot signalene, eller kan takle noen av disse.

3. Heisalarmer er avhengig av å sende signaler over faste telelinjer eller trådløse GSM-nett. Dette er en tjeneste som heiseieren står ansvarlig for. Følgelig er det viktig at heiseier er bevisst på at å bytte abonnement på disse tjenestene kan forringe kommunikasjonssignaler, særlig ved trådløs kommunikasjon. Ellers er det jo viktig at man ikke sier opp abonementet i ren vanvare, noe som også har inntruffet.

Når dette er sagt, så hører det til de sjeldende sjeldenheter at episoder oppstår. Brukerne skal derfor ikke føle noen unødvendig bekymring ved å bruke løfteinnretninger rundt omkring i Norge - snarere tvert i mot. Heiser er grundig ettersett og kontrollert av både heiseiere, ettersynsfirma og myndigheter.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Note; Etter 01.07.2010 er det samme krav til to-veis kommunikasjon for heis  og løfteplattformer etter maskindirektivet - ref. TEK10 §15-11 og VTEK10 §15-11, 6. ledd.