Logg inn

Trygg-Handel - Deres sikkerhet mot svindel!

Elevator-heis » Nyheter » Glass i heissjakter

Dette nettstedet fungerer ikke uten JavaScript. Vennligst aktiver JavaScript i nettleseren din.

Nyheter

Glass i heissjakter

Glass i heissjakter blir mer og mer utbredt. I forretningsbygg, kjøpsenter og hoteller benyttes glass for å åpne opp de beslaglagte, sentrale arealer som heisen ofte utgjør og slipper slik lyset bedre til. Imidlertid medfører et valg av glass i sjakt at man beveger seg inn i et farvann som tilsier nye premisser og krav. Dette krever en stødig prosjektering for at løsningen skal bli trygg for allmenheten og gi det sluttresultatet man ønsker seg.

GJELDENDE REGLER FOR GLASSET
Det første man må finne ut av når man velger å gå for glass i en heissjakt er hvilket regelverk som gjelder og som skal praktiseres. De styrende retningslinjer for slik utførelse i Norge finner man i NS-EN81-1/2.

Her leser man seg raskt frem til at det ikke stilles spesielle krav for glass i sjakten, ut over at det skal være laminert. Imidlertid når vi leser de nasjonale tillegg i standarden finner vi at krav stilt til glass i heissjakt skal være de samme som stilles for glass i heisstol.

For glass i heisstol så er det krav til at dette skal testes gjennom en pendelslagprøve (Tillegg J) med mindre glasspanelene er i samsvar med tabell J.1. eller tabell J.2. i samme tillegg. I grove trekk kan det her sies at laminerte glasspaneler som kan tegnes innenfor en sirkels periferidiameter på 1m - eller sagt på en annen måte - korteste side på glasset er1m, må tykkelse være 10mm (2x5mm + 0,76mm film). For periferidiameter 2m, må tykkelse være 12mm (2x6mm + 0,76mm film). Benytter man herdet laminert glass, reduseres tykkelsen på glassene noe.

Kravet til slik styrke for glass i vanlige tette sjakter gjelder for en høyde lik 3,5m ved hvert etasjeplan

Ønskes det benyttet større glassfelter enn presentert i tabell J1/J2 må disse pendelslagprøves i henhold til retningslinjer gitt i Tillegg J og en fullstendig rapport skal utstedes med nødvendige data i forhold til beskrevet i Tillegg J.

Når det gjelder standarder så er ikke disse til å sammenligne med lovverk, men heller en av flere godkjente måter å løse et problem på. Produsenter av glass kan f. eks. heller legge NS 3214 og NS 3213 til grunn. Da må glasset være i overensstemmelse med motstandsklasse A2 for harde støt og mostandsklasse F3 for tunge støt, ref. NS 3217.

Om produsenter eller leverandører kan dokumentere v.h.a sertifikat/ testrapport - eller gå god for gjennom en samsvarserklæring - at glassfelter som leveres på alle vis er sterkere enn glass som prøves etter tillegg J i NS-EN 81-1/2 kan også disse glasselementer benyttes.

Videre er det krav om at alle glasspaneler skal være merket. Merket skal inneholde leverandørens navn og varemerke, glasstype og tykkelse på de ulike lag. Om alt over nevnte nå er i varetatt, så kan glasspanelene benyttes.

Hva som videre er å ivareta er selve innfestingen. Her sier ikke NS-EN 81-1/2 mer enn at glasset skal være festet på en slik måte at det ikke vil kunne gli ut av festene sine.

Glass er et mer og mer brukt materiale i alle bygningskonstruksjoner og i NS 3510:2006 kan man les mer om krav til bruk av glass i ulike sammenhenger.

PROSJEKTERING AV HEISSJAKTEN
Når det gjelder prosjekteringen av selve sjakten benyttes som regel et skjellet/fagverk i stål. Hva som er viktig å passe på knyttet til utformingen av selve sjakten er;

Inner- og ytterveggens utforming
Glasset bør helst ligge i posisjon som tilsier glatt innvendig sjaktvegg. (Grunnen til dette skal vi komme tilbake til) Alle konstruksjoner av bærende art bør derfor etabeleres slik at de i størst mulig grad ligger utenfor glassflaten.

Her må man imidlertid ivareta utformingen slik at det ikke lar seg gjøre å drive med klatresport på utsiden og utsette barn og andre for fare.

Er det mye trafikk med handlevogner/barnevogner, handicaprelatert utstyr, varetraller eller andre hjelpemidler som lett kan forårsake kollisjoner med dører/glassflater kan man med fordel prosjektere med pullerter som settes med grense i lysmål for dører.

Innfestinger og kraftpåkjenninger fra heisinstallasjonen.
Alle heistyper på markedet har sin tilnærmet faste definerte plassering av innfestingspunkter for ulikt utstyr i heissjakten. Hvert av disse punkter vil bli utsatt for belastninger av ulik art. Prosjektering i forhold til belastninger, plassering og estetikk forøvrig må hensyntas her i tett dialog med heisleverandør.

I forhold til innfestingspunkter for glass i stålskjellet som påvirkes av kraftbilder fra heisinstallasjonen (nedbøying, uttrekkskrefter etc.) er det viktig å hensynta dynamikken i disse punkter slik at glassfelt ikke blir en del av elementene som opptar krefter. Innfestingene må med andre ord gi rom for fleksible bevegelser, men likevel ivareta øvrige krav til innfesting av glass.

Alltid pakning mellom glass og resterende konstruksjoner.

Løftepunkter i topp av sjakt, lys i sjakt
Det er nødvendig med innløftingspunkt i toppen av sjakt for ulikt utstyr, så som maskiner, dører, føringer og annet utstyr. Dimensjoner for krok og max load defineres av heisleverandør. Disse bør monteres i normalhøyden for innvendig høyde sjakttopp og være en del av den bærende sjakt. Skal også prøvetrekkes og merkes max tillatte belastning iht. arbeidstilsynets krav.

Normalt vil en heissjakt i glass ha naturlig tilstrømming av lys fra det utvendige miljø. Kravet er imidlertid min. 50 lux etthvert sted i sjakt, og i tillegg 200 lux i toppen av sjakt der maskin er plassert. I topp vil man derfor ha behov for tilleggsbelysning, i resten av sjakten må dette vurderes ut fra forholdene som ligger utenfor sjakten. Krav i korridorer er i dag min. 100 lux, så dette kan være tilstrekkelig. Plassering av eventuell belysning i sjakt må hensyntas under prosjektering ut fra behovet, resterende utstyrsplassering og den estetiske utforming.

Utenfor heisdører er kravet 50 lux ved golv - imidlertid stiller TEK10 krav til min 100 lux i korridorer så dette er kravet som er styrende. Ved apparatskap så skal belysning være min. 200 lux ved golv - her må kunstig belysning inn.

All belysning, med unntak ved utsiden av heisdører, vil kun være påslått ved service, reperasjoner eller nødevakuering av personer ved heisstans.

Sjakt-/heisstoldørenes plassering - dekkekanters plasseringer.
Dette er et viktig punkt som lett lander i glemmeboken i prosjekteringen. Terskelavstand mellom sjaktdører og heisstoldør kan ikke overskride 30mm. Følgelig må dekkekant utføres slik at sjaktdør kommer i riktig plassering i forhold til hverandre. Samtidig må avstand fra stoldør og frem til innervegg i sjakt ikke overskride 150mm, derfor plassering av glass i henhold til første avsnitt i denne bolken.

Om avstanden skulle være større så lar dette seg løse med mekanisk stoldørlås. Dette forhindre imidlertid tidligåpning av heisdørene, samtidig som det vil være en ekstra kilde for fremtidige heisstop. Følgelig er dette en løsning som ikke er ønskelig.

Dekkekanter og over himling.
Om man står i heisstolen og kjører opp og ned så har man utsyn mot dekkekanter dersom det er glass i heisstolens dører. Det er derfor viktig å tenke på hvordan man avslutter himlinger og dekkekanter mot heissjakten. En mye brukt løsning er å benytte soting på glasset i disse partier for å skjule innsyn over himling og mindre pene etasjedekkekanter.

Heisgruven - estetikk, lys og leider
Nede i heisgruven er det ofte mange mekaniske komponenter og utstyr forøvrig. Det kan derfor være ønskelig å male sjaktgruve med utstyr i mørk farge slik at dette ikke fanger oppmerksomhet. En tilleggsløsning kan være frosting av glasset i høyde opp til 1 m over gulv i dette etasjenivå.

Imidlertid må kravet om tilstrekkelig arbeidslys tilfredstilles, så dersom det ikke er overflod av naturlig lys kan det ved mørkt fargevalg bli behov for flere armaturer montert i gruve. (Kun påslått under service, reparasjoner eller nødevakuering av personer ved heisstans.

Det skal videre være plassert en leider i sjaktgruven. Denne er på de fleste heiser i dag løs og henger på sjaktvegg. Imidlertid vil ikke dette være særlig pent i en glass-sjakt, så en annen løsning bør derfor vurderes. Tas med heisleverandør.

ANDRE LØSNINGER
Dersom sjakten ikke inngår som beskyttelse mot spredning av brann kan andre løsninger velges. Man kan for eksempel velge en innhegning i steden for å kle inn sjakten fullstendig. I så måte må man være påpasselig på at innhegningen er høy nok på de steder som kan være tilgjengelige for ulike personer, slik at mennesker er beskyttet mot fare fra bevegelige deler på heisen og at sikker drift av heisen kan opprettholdes uten at dette hindres av gjenstander som stikkes inn i sjakten. Regelverket for disse forhold er også beskrevet i NS EN81-1/2.

Kilder;

NS-EN 81-1/2;2009
Glass- og Fasadeforeningen
Norsk Heiskontroll

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Se ellers også informativt vedlegg knyttet til heis og glass.

Heis og glass

Last ned...

10.02.2011