– Universell utforming har som grunntanke at mennesker skal ha tilgang til områder og bruke produkter uten at det må gjøres spesielle tilpasninger eller utforminger. Dette for at flest mulig skal ha tilgang til bygg, bruke bygg med dens installasjoner på en så enkel måte som mulig og der sikkerheten er ivaretatt for alle brukere. Dette gjelder også utforming og plassering av heis, sier Svein Kjærnet, daglig leder i Heisleverandørenes Landsforening.
I riktig retning. Vi har fått en forskrift med veiledning som er et stort skritt i riktig retning for en bedre tilgang til byggverk, også for personer med funksjonsnedsettelser. Dette er veldig positivt og vil forhåpentligvis gjøre hverdagen lettere for personer som virkelig trenger hjelp for å forflytte seg i bygg. For alle brukere av heis, stilles det strenge krav til sikkerhet slik at brukerne skal føle seg trygge og komfortable ved bruk av innretningen. I forskriften med veiledning kapittel 12 er krav til heis i bygg for publikum og arbeidsbygning og i bygg med boenheter satt opp.
Krav om trinnfri tilgang. I bygg for publikum og arbeidsbygninger skal det installeres heis dersom bygget har mer enn en etasje. Altså krav om trinnfri tilgang. I bygg med liten trafikk og inntil tre etasjer kan løfteplattform benyttes. Dette er en saktegående løfteinnretning som dermed har begrenset kapasitet. Utforming av både heis og løfteplattform mener vi skal ha samme krav til brukbarhet for personer med funksjonsnedsettelser. Hvis ikke vil en løfteplattform bli diskriminerende i forhold til personer med noen former for funksjonsnedsettelser. Formuleringer i veiledningen til forskriften er utydelig og ikke helt konsistent på dette området, noe som kan medføre at lov og forskriftens krav ikke blir oppfylt. I bygg for boenheter skal det være heis der det er tre eller flere etasjer med boenheter. Dersom det er kun en etasje fra inngangsparti til boenheten stilles det ikke krav til heis. Det er videre i forskriften gjort avgrensninger i forhold til antall boenheter når det gjelder valg av teknisk løsning, heis eller løfteplattform. Dagens byggeverk er ofte kombinasjonsbygg der det er tilgang for publikum i forbindelse med arbeid, boenheter, sportsarena, butikker, parkeringsarealer, etc. Kravene til heis må ta hensyn de ulike funksjoner som bygget har. Utformingen av forskriften tar i stor grad hensyn til dette, men uklarheter finnes som gjør valg av heis eller løfteinnretning vanskelig å fastslå med sikkerhet. Om det stilles krav til heis i et bygg kan være en utfordring å finne ut av slik som forskrift og veiledning er utformet i dag.
Fremtidig bruksområde. Et annet viktig forhold er å ta hensyn til byggets framtidige bruksområde. Bruksendringer blir stadig hyppigere, og da kan feil valg av løfteinnretning bli begrensende for framtidig bruk, eller at det kan bli meget kostbart å endre de valg som ble tatt da bygget ble oppført. Det er den framtidige virksomheten i bygningen som må legges til grunn for valg av utforming og brukbarhet. Dagens regelverk for nye bygninger må ta hensyn til dette for å sikre framtidsrettet fleksibilitet. Det er nok mange bygningseiere som ser svakheter i brukbarhet for bygninger som nødvendigvis ikke er så mange tiår gamle. Vi er opptatt av at det ikke må skje for de bygninger som føres opp i dag.
Tekniske krav. I kapittel 15 er det satt opp generelle tekniske krav til løfteinnretninger. Noen særnorske krav finnes, men de er i hovedsak i samsvar med de aktuelle EU-direktiver som vi er underlagt. Videre er det henvisninger til standarder som planleggere og leverandører må ta hensyn til for at installasjonen skal kunne godkjennes, CE-merkes og deretter tas i bruk.
Nyttig prosess. Under utformingen av både forskrift og veiledning har Heisleverandørenes Landsforening ved Heisteknisk Råd fått anledning til å komme med innspill og vurderinger til Statens bygningstekniske etat slik at forskrift og veiledning i så stor grad som mulig er i overensstemmelse med øvrig regelverk for heis. Det er i første rekke gjeldende direktiver og standarder som må tas hensyn til ved utformingen av regelverket. Vi ser at det var en nyttig prosess, men at det gjenstår noen avklaringer. Disse håper vi kan bli tatt inn i framtidige utgaver av veiledning til forskriften (VTEK10). Statens bygningstekniske etats presentasjon av veiledningen på hjemmeside er såkalt dynamisk og endringer kan gjennomføres på en smidig måte.
Bedre brukbarhet. Som antydet ovenfor, er det områder i veiledningen som krever ytterligere presiseringer og tilpasninger slik at regelverket skal være fullt forståelig og sikker i bruk. Tilpasninger som vi mener er nødvendige å gjennomføre, vil vi synliggjøre i forhold til myndighetene som grunnlag for endringer. Mistolkninger i en eller annen retning er kostbart og kan skape store problemer. Vi kan konkludere med at vi har fått en ny teknisk forskrift med veiledning som bygger på målsetning om universell utforming. Disse reglene vil sikre bedre brukbarhet til byggverk for alle brukere og være til stor hjelp for personer med funksjonsnedsettelser. Denne målsetningen er viktig å ta vare på og utvikle videre.
Kilde: Norsk Teknologi’ s eget fagblad: Teknologica nr. 2 - 2011